top of page

Reindriften i Vest-Finnmark
- Åtte årstider

Reindriftsåret er delt opp i åtte årstider. Årstidene er knyttet til reinens naturlige vandring, og former reindriftsfamiliens gjøremål gjennom året. 

Generelt 

Kautokeino er landets desidert største reindriftskommune med flest sysselsatte i reindriften i forhold til andre reindriftsområder.

I Kautokeino er reindriften delt inn i tre soner, øst, midtre og vest (se ilde 1), kalt Vest-Finnmark reinbeiteområde. Totalt er det 211 siidaandeler (2018) med 1200 personer tilknyttet reindriften (Landbruksdirektoratet, rapport nr. 31/2019). Ifølge kommunen er om lag halvparten av befolkningen i Kautokeino reindriftssamer. 

Kautokeino

Vestre sone

56 siidaandeler

337 personer 

Kautokeino 

Midtre sone 

94 Siidaandeler

778 personer

Kautokeino 

Østre sone 

53 Siidaandeler

373 personer

soner.jpg

Reinen vandrer mellom forskjellige områder gjennom hele året i forhold til hvordan området passer til hva reinen krever av beite og ly. Når reinen er kjent i området, da vandrer de, sprer seg og stanser naturlig.

Vår / Giđđa 

Man kan si at våren starter når snøen begynner å tine, og de drektige simlene begynner å trekke mot kalvingslandet. Da starter også de fleste vårflyttingen mot kalvingslandet og kysten. De første kalvene kan bli født allerede i slutten av april eller i begynnelsen av mai. Noen reineiere skiller hanndyrene fra simlene og fører dem til områder utenfor kalvingsområde. 

På våren er det som oftest tøvær på dagen og skareføre om natten, derfor skjer vandringen under vårflyttingen på natten. Når snøen begynner å smelte, vil reinen trekke seg til barflekker for å finne beite. Vårbeiteområdene er innenfor Kautokeino kommune og i de kommunene reinbeitedistriktene har sommerbeite. 

aldu orginal

Vårsommer / Giđđageassi

Simlene er nå fremme i kalvingslandet, og kalvingen har startet for fullt. Hver drektig simle føder en kalv hver. Det er noen få simler som kan føde to kalver, men dette er veldig sjelden. Hvis hanndyrene ikke er skilt fra simlene, vil hanndyrene nå selv trekke seg vekk fra simlene.

Reinen bytter fra lavbeite til grønnbeite når nye planter begynner å spire. Planter spirer først i nedre liggende områder, ved sjøen og i dalområder. Hanndyrene går nå kun etter grønn beite, og er ikke så var for menneskelig aktivitet. Dette kan for utenforstående oppfattes som at menneskelig aktivitet ikke har noen innvirkning på reinen og reinens beiteområder. 

Simlene er varsomme for mennesker, og vandrer ikke så langt før klaven blir sterk og rask. Det er viktig at simlene ikke blir forstyrret i kalvingstiden.

IMG_E4515.JPG

Sommer / Geassi 

Om sommeren er største andelen av Kautokeino reinen på kysten, spredt over mesteparten av Vest-Finnmark og Nord-Troms. Tre reinbeitedistrikter har også større eller mindre del av sin sommerbeite innenfor Kautokeino kommune. Det er 36 sommersiidaer i Vest-Finnmark reinbeiteområde. 14 i Østre-sone, 16 i Midtre-sone og 6 i Vestre-sone. 

Når insektene blir en plage, når det er varmt på dagen og kjøligere om natten, vandrer reinen mellom luftingsplasser og nedre liggende frodige områder. Her veksler reinen mellom å beite og å lufte seg. Reinen kan også lufte seg på fjæra eller ved sjøen under fjellbergene.  

IMG_3804.JPG

Høstsommer/Čakčageassi

Reinen beveger seg mye i denne perioden. Den feter seg opp på gode urter, planter og sopp. Det er viktig for reinen å komme seg ned til skogsområder hvor den finner sopp. Feiing av gevirbasten mot kvister og trær, gjør også at reinen nå oppholder seg i skogsområder. Reinen feter seg opp for å makte høstens parring. Noen distrikter starter med kalvemerkingen i august eller september.

Før i tiden ble Bárde-dagen (24.8) brukt som en omtrentlig dato for starten av høstflyttingen mot vinterbeitet igjen. Denne datoen forbindes med at insekts plagen ikke hindrer reinen i å benytte seg av beiteområder lenger sør.   

IMG_3912.HEIC

Høst / Čakča

På høsten begynner reinen å samle seg igjen. Nå er reinen på sitt tyngste, og for noen distrikter er det nå tid for slakting. Høsten er også brunst- og parringstid for reinen. De store reinbukkene begynner nå å kjempe om simlene, og samle seg simleflokker for å pare seg. Under brunsten og parringstiden stanser hele flokkens vandring. Det er viktig for produksjonen at flokken ikke forstyrres, og kan holde seg rolig under parringstiden. Distrikter og siidaer har faste parringsplasser for sine flokker. Under parringen skal flokken helst ikke befinne seg i områder med ulendt terreng. Bukkene begrenser simlenes beiting ved å holde dem samlet, det er derfor viktig at det er gode, varige beiter i parringsplassene. 

bilde -20211021-141528-8f10b6b2.jpeg

Høstvinter / Skábma

På høstvinteren begynner elver og vann å fryse til. Snøen har lagt seg på bakken og reinen begynner å vandre igjen. Snøen er avgjørende for hvordan reinen vil klare seg gjennom perioden når den er snø på bakken. Snøen har innvirkning på beite, føre og sporsnø under gjeting. Store mengder snø og ising kan føre til låste beiter. Lite snø kan føre til store sammenblandinger på grunn av manglende sporsnø og at reinen vandrer mye. Snøen er på den måten avgjørende faktor for hvordan driften blir resten av vinteren.

Noen distrikter samler på denne tiden reinflokkene for slakt og skilling til mindre flokker. Disse flokkene danner vintersiidaer. Etter slakteuttak og skilling starter flyttingen videre til vinterbeiteområdene. 

IMG_4255.heic

Vinter / Dálvi

Reindriftsnæringenæringen drives over det meste av arealet i Kautokeino kommune om vinteren.

Det er 53 vintersiidaer i Vest-Finnmark reinbeiteområde. 15 i Østre-sone, 24 i Midtre-sone og 14 i Vestre-sone. 

Nå er flokkene vanligvis kommet frem til vinterbeiteområdene. Vinterbeiteområdene består av skogsland og skogsdaler. Reinen beiter først i de områdene hvor det er lite snø, der hvor de finner næringsrike planter og tykkere lavdekker, før disse områdene blir utilgjengelig på grunn av mye snø. På vinteren er det noen siidaer som leverer rein til slakt. De fleste slakter også nå rein til tørking og eget bruk. 

sola_bulet_ved_.jpg

Vårvinter / Giđđadálvi 

På vårvinteren har eller begynner nå snøen å legge seg i skogsdaler og skogsland. Beitet forflytter seg nå fra de plassene med mye snø til myr- og treløse strekninger, åpne sletter og myrområder hvor snødekket ikke er så tykt. 

På høyfjellsstrekningene og vidda kan mildvær nå begynne mykne opp fokk- og snøskavler. Noen siidaer beveger seg mot fjellstrekninger og vidda allerede på vårvinteren.

Hvis det har vært sammenblandinger i løpet av vinteren, blir reinen hentet hjem igjen før vårflyttingen starter. 

bottom of page